onsdag 6. september 2017

Dogmer er ut, løsninger er in

Tiden da ideologiene styrte sammfunnsutviklingen er forbi. Vi er stort sett enige om de store linjene, om Velferdsstaten, i Norge. Det gjelder alle partier fra Frp til SV. MdG og Rødt representerer riktignok nye linjer, men så lenge de tilsammen ikke får mer enn 20% av stemmene, så vil de andre partiene sikre en stø kurs.

I en slik situasjon er det de konkrete løsningene som gjelder, ikke gamle politiske dogmer. Det hjelper ikke at Arbeiderpartiet vil skape arbeidplasser. Alle partier vil skape arbeidsplasser. Det handler ikke om det. Det handler om hvordan. Hvordan vil de ulike partiene skape arbeidsplasser? Her kommer Ap til kort, for de prediker ikke løsninger, men dogmer, og forventer at vi som velgere skal tro de er best, bare fordi de er Arbeiderpartiet. Sånt funker det ikke lenger.

På samme måte gikk Høyre i dogmefella når de hevet valgfrihet over resultat og forskning når de kuttet på fedrekvoten. Målet var likt, alle ønsker at fedre skal ta en større del av permisjonstiden med barna, men med støtte i dogmen om valgfrihet ble pisken med tvang kastet over bord. Så lenge norske menn ikke er modne nok, så lenge arbeidsgivere ser annerledes på foreldrepermisjon fra mann og kvinne, så trengs tvang. Ikke for pappaenes skyld, men for barna og likestillingen. Løsninger som funker må velges over ideologiske dogmer.

Vi har litt av det samme kjøret ift eierskapet av tjenesteleverandører til offentlig sektor. Det er jo klinkende likegyldig om drifteren av en barnehage eller et eldresenter er en privat, ideell eller kommunen selv. Det er jo kommunen selv som skal betale og sjekke kvalitet og arbeidsforhold uansett.

Forskning har vist at med blandede eierformer dyrkes ulike drivkrefter og det gis et mer variert tilbud for både kunder og ansatte. Noen vil foretrekke å jobbe i en kultur drevet av private, mens andre foretrekker de ofte noe strammere retningslinjene som følger av å jobbe i det offentlige. Også som arbeidstakere har vi ulike ønsker og mål.

Kulturene lærer av hverandre og vil med blanding skape forbedring hos hverandre gjennom konkurranse og inspirasjon. De som leverer bra smitter over på de andre. De som leverer for dårlig må enten forbedre seg eller bli byttet ut. Det er klart at kommunene gjengs over er litt for snille her, så litt tøffere kommunal forvaltning hadde vært å foretrekke.

Akkurat som at noen hever lønn for å passe barna, så må det være greit at man også henter ut profitt ved å investere i barnehager og sykehjem. På lik linje om man investerer i en fabrikk eller i en flåte av lastebiler.

Noen liker ikke profitt, andre liker ikke en stor offentlig sektor, mens andre igjen vil at barna skal få helt unike opplegg (feks kristne verdier o.l.). Når det kommer til stykket så handler det vel om at barna/de eldre skal ha det bra, og at kommunen må jobbe for å tilby gode nok og varierte nok tjenester til at så mange som mulig blir fornøyd gitt kommunens begrensede midler i form av skatteinntekter.

Fokus på ensretting av en bestemt type eierskap bak tjenestene er en typisk ideologisk dogme, og ganske så uinteressant. Bruk det som funker best. Det er det som betyr noe i dagens virkelighet.

Jeg mener at Høyre har en litt ullen ideologi, men vi har svært gode løsninger som er konkrete og relevante. Vi er ikke best i alt, men sammen med våre borgerlige kollegaer så finner vi som regel frem til gode og fremtidsrettede løsninger. Og Erna har vist seg som en mester til å samle motstridende interesser sammen til et fellesskap som sikrer en god utvikling for Norge.

Jeg håper du stemmer på Høyre!

mandag 21. august 2017

Vil du at omstillingen og fremgangen skal fortsette?

Hvis du mener at Norge er på rett spor, så må du stemme på partier som vil beholde denne kursen. Det er partier som Høyre, Venstre og FrP. Mest sannsynlig også KrF.

Stemmer du på Ap, SV, MdG, Sp eller Rødt, så ber du i praksis om at Støre skal bli statsminister, og han har bedt om en annen kurs. Kurs tilbake til slik det var.

Det er viktig at du vet hva det innebærer. I forrige valg var det mange som ville ha Fabian Stang som fortsatt ordfører i Oslo. Likevel stemte de på Ap, SV, MdG eller Rødt, og ga en slenger til Fabian. Det var flere tusen slike stemmer i lokalvalget for 2 år siden. Ikke gjør samme feil igjen.

Vil du at omstillingen og fremgangen skal fortsette, så er det kun Erna som statsminister som gjelder, og det får vi kun hvis et flertall av stemmene går til Høyre, Venstre, KrF og Frp.

Glad i Groruddalen

Jeg er trygg på at barna mine har det bra her. Skolene er bra i hele Oslo, også her. Idrettstilbudet er variert, selv om kapasiteten er presset. Marka ligger og venter på oss hver dag, på begge sider av Dalen vår.

Jeg føler meg som Groruddøl, for jeg har bodd på Årvoll de siste 15 åra. Jeg gikk på ungdomsskole på Haugerud. Jeg har trent juniorlag i fotball på Rommen og Veitvet. Jeg har trent Linderud Greis damelag og Årvolls herrelag i fotball. Barna mine har bodd på Årvoll hele sitt liv.

Her ser vi sykkelstien som ble til ved at Byråd Berg (MdG) mottok en henvendelse fra meg som ombundsmann for Folket, ved at jeg ble tipset om at her skulle det graves opp for å legge nye vannrør. Ved å benytte den anledningen til å legge asfalt når det skulle tettes igjen, fikk vi en ny kort sykkelvei som binder sammen sykkelstiene på Østre Aker vei og Riksvei 4. Dette er et eksempel på godt tverrpolitisk samarbeid, noe MdG får til, men svært sjelden Ap.
Men jeg har også bodd i andre deler av Østlandet. Jeg har bodd på Majorstua, på Nordstrand, på Jar i Bærum og i Sandefjord. Pappa er fra Løkka. Mamma er fra Lambertseter. Jeg har kjent på flere av de ulike subkulturene i Oslo. Jeg har valgt Groruddalen fordi jeg liker meg best her. Jeg liker folka, stedet, mangfoldet og ydmykheten. Det er her jeg vil bo.

Selv om jeg liker meg her, betyr det ikke at alt er bra. Det er bekymringsfullt at vår ydmykhet og vår evne til å akseptere vår helhetlige rolle og plass i byen, blir brukt til å undertrykke og nedprioritere oss. Vi må være våkne!

Hovinbyen kan bli Groruddalens svar på Vestkantens Majorstua. Hovinbyen kan bli vårt nye samlingspunkt. Eller det kan bli et minimalisert område, med billige og kortsiktige løsninger.

Et av Groruddalens største problem er lojaliteten til Arbeiderpartiet og det eieforholdet AP har fått til å definere hva som er riktig for oss Groruddøler. Det har gått så langt at fremfor å vurdere gode ideer fra andre så blokkerer de for ideene som ikke er deres egne.

Jeg ønsker jo naturlig nok at velgerne skal stemme på borgerlige partier, og aller helst på Høyre. Men det faller ikke naturlig for alle. Ser jeg på hvilke partier på venstresiden som fremmer Dalens interesser best, så må jeg innrømme at det ville vært bedre om folk stemte på SV, enn AP. Det er jo et paradoks, for rent politisk så ligger jeg ganske tett opp til AP, som en lyseblå Høyre-politiker. SV er i Dalen vår et rausere parti. Mens SV bidrar og deltar i fellesskapet vårt, forsøker AP å eie det. Det er ikke stor forskjell på APs pampevelde og Vestkantens snobberi. I bystyret i forrige uke unnlot Byrådet å stille seg bak en oppfordring om at NRK skal flyttes til oss i Groruddalen.

Blir det et skikkelig Badeland på Økern som lovet, eller svikter Byrådet når implementeringen skal kontrolleres?

Vi ser at Byrådet og Ruter bruker debatten om trikk til Tonsenhagen som et skjold som beskytter dem for å faktisk gjøre noe med den sprengte kollektiv-kapasiteten i Dalen. Hva skjer når det kommer ytterligere veibommer og økte bomsatser neste år? Det spås om en trafikknedgang på ca 20% på Trondheimsveien. Hvis biler skal byttes bort, hvor blir det av nye busser?

Vi må følge med. Vi må våkne, og vi må bidra.

Jeg har valgt å engasjere meg i idretten, i Fotballkretsen, og i politikken, for Høyre. Like viktig er det at andre engasjerer seg i feks velforeninger og FAU. Og aller viktigst er det at vi er inkluderende og går sammen. Samtidig må vi akseptere at forholdene og mulighetene til å bidra utover sin egen familie er ulike. Skilte foreldre er nå normen og ikke unntaket. Inntekt er forskjellig fordelt og erfaringsbakgrunn kan være ulik. Også må vi være villige til å forandre oss slik at vi får med oss våre nye medborgere som også ønsker å bli Groruddøler, og hjelpe deres barn til å bli som oss, på sin måte.
Det er gode sykkelveier i Groruddalen. Det gir god mulighet til å trimme ;)

Det er mange Trøndere blant oss, og svensker. Til en viss grad må vi nok akseptere at noen heier på RBK, selv om det er umusikalsk for en ekte Groruddøl. Det er Enga som gjelder! Vi må også akseptere at svenskene liker Zlatan. Nye innbyggere er en ressurs, og de vil påvirke oss, men kjerneverdiene våre må vi beholde. Jeg tror ikke Cricket eller landhockey truer oss noe mer enn trønderbarter eller IKEAs svenske kjøttboller. Vi har plass til flere i hjertene våre i Groruddalen.

Det er ikke sikkert at alle de nyinnflyttede helt skjønner hva det innebærer å være Groruddøl. Det er jo ingen fastsatt fasit på det. Det handler om en folkelig væremåte, hvor nærhet og omsorg for hverandre er viktigere enn materielle goder. Det er greit å bli rik og berømt også i Groruddalen, men du skal likevel ikke tro at du er noe mer eller bedre enn andre. Du tilhører flokken, og skal bidra som bare du kan for at alle skal ha det bra. Og lykkes du så skal du gi noe tilbake. Perfekte eksempler på det er våre egne OL-helter i Pølsa og Stigga.


Groruddalen er verdens beste sted å være.

* Denne refleksjonen ble først trykket i Groruddalens avis, våren 2017.

fredag 28. juli 2017

Barnas valg 2017

For første gang i historien arrangeres Barnas valg der barn kan gi sin stemme til det partiet de mener bør bestemme i Norge. Redd Barna står bak kampanjen som skal løfte barnas kunnskap om det norske demokratiske systemet. Som en konsekvens av denne kampanjen har alle stortingspartiene blitt bedt om å lage sine barnepartiprogram.
Jeg oppfordrer alle foreldre til å inkludere barna sine i de politiske diskusjonene som oppstår valgkampen.
Ikke bare vil det bygge barnas kunnskap, respekt og forståelse for det demokratiske systemet, sannsynligvis vil det også gjøre oss foreldre mer bevisste og nyanserte. For i media spisses konfliktene, men overfor barna må vi være ærlige. Det skal godt gjøres at landet går over ende, enten det er Erna eller Jonas som styrer. Likevel, stortingsvalget, politiske valg og stemmen du gir er avgjørende for landets fremtid.




Her er Høyres barnepartiprogram på Høyre.no


Her er Høyres topp 5 viktigste saker:

  1. Verdens beste skole
  2. En god jobb når du blir voksen
  3. Rask hjelp når du blir syk
  4. Et trygt land å bo i
  5. Ta vare på jorda
Her finner du også Høyres barnepartiprogram i PDF-format


Barnepartiprogrammet til Høyre er, etter min mening, svært klart formulert, tilpasset de yngre i god Aftenposten junior stil. Dette bør fungere godt hjemme, ved frokost- og middagsbordet, hvor foreldre og barn kan ta saker opp til diskusjon. Og det vi fungere bra til debatt på skolen.


Målgruppen er barn i 5.- 10. klassetrinn. Det er de som skal avgi stemme i Barnas Valg. Men dette passer nok også for de som er enda yngre. Fra egen barndom husker jeg at vi hadde om Gro og Kåre da jeg gikk i 1. klasse. Faktisk hadde vi ekte debattduell i klassen; Gro vs Kåre. Du gjettet vel hvem som hadde rollen som Kåre der oppe på kateret foran klassen ;)



 Klikk for å se Redd Barnas video om Barnas Valg 2017

Se hva Redd Barna skriver om kampanjen her

For egen del så har jeg jo allerede i flere år inkludert mine egne barn i politiske diskusjoner. Med varierende hell må jeg si, men som helhet har det bidratt til to ganske så reflekterende individer, nå på hhv 9 og 12 år.

I våres kom eldstemann hjem fra Tonsenhagen skole og fortalte om at de skal ha barnas valg til høsten. Han hevdet at han skal proteststemme på Arbeiderpartiet. Som sagt, med delvis hell ;) Mens min datter (da 7 år) gikk den andre veien i forrige valgkamp da hennes mamma ble tilbudt en rød rose... "du må stemme på Fabian Stang! Du må! Du må! Du må! ropte hun.

Av mer vellykkede refleksjoner kan nevnes at sønnen min tviler på om det er ny teknologi som skal redde kloden, ettersom det jo er teknologien som også har forårsaket problemene. Samtidig så er de begge inneforstått med at "politikere jobber for å gjøre verden bedre". Det gjelder deres pappa, like mye som andre politikere fra andre partier.

De er også inneforstått med at selv om jeg mener Høyre er det rette valget, så trenger ikke de mene det samme. Og det er ikke feil å mene noe annet. De må selv gjøre seg opp egne meninger.

En gjentakende diskusjon vi har, er i forhold til lekser. Lekser er kjedelig... men er de nødvendig? Er det viktig å lage verdens beste skole? Inkluderer den lekser? Osloskolen har nok mer lekser enn resten av landet. Er det bra eller dårlig? Tidlig innsats, er det bra? Og hva med koding? Datteren min gleder seg til koding på AKS på 4. trinn, mens eldstemann glatt hoppet over.

Av mer avanserte diskusjoner vi har hatt, er i forhold til plasten i havet. Hva skal til for å få plasten opp av havet? Svaret mitt har vært at da må noen kunne tjene penger på å gjøre det. Noen må være villige til å kjøpe den plasten som hentes opp av havet, slik at den kan bli resirkulert. Der mangler både marked og teknologi, foreløbig, for å skape sterke nok drivkrefter til å skape en reell endring. Det er ikke alle begreper som er like naturlige for 9 og 12 åringer. Noe som igjen spiller opp til at det er bra at partiene nå lager sine egne barnepartiprogram for stortingsvalget 2017.

Godt Barnas Valg!
Godt Skolevalg!
Godt Stortingsvalg!

Støtt opp om demokratiet ved å inkludere dine egne barn (og barnebarn) i politiske diskusjoner. La de tenke. La de gjøre seg opp egne meninger. Tål at de kanskje velger noe annet enn deg selv. Husk at reell frihet innebærer at du tolererer at andre gjør andre valg enn deg selv...

torsdag 8. juni 2017

Trikk betyr nå mer utbygging! Nei til Trikk til Tonsenhagen

Under det forrige Byrådet (H, V, KrF) så tolket man kommuneplanen annerledes enn det nåværende Arbeiderparti-byrådet. Begge tolkningene er rimelige ift teksten som er vedtatt, men konsekvensene er veldig, veldig forskjellig.

Kommuneplanen sier at man skal fortette boligomårder som ligger nærme skinnegående kollektivløsninger. Det forrige Byrådet mente at skinnegående var Tog og T-bane. Det nåværende Byrådet har vært tydelig på at dette også inkluderer trikk.

Det betyr i praksis at hvis vi legger trikk opp til Tonsenhagen, så vil det komme krav om tettere og høyere bebyggelse i vårt område. Det som idag virker som et ganske stabilt og ferdig utbygd område, vil da bli vurdert helt annerledes. Krav om høyblokker vil da være legitimt.



Idag diskuterer man høyden på del2 av Årvoll senter, og snart skal man diskutere utbyggingen av området rundt Bjerkebanen. Med trikk blir det legitimt å kreve høyhus, tett i tett, i disse områdene. Som om ikke høyhusene på Bjerke allerede var stygge og dominerende nok.

Dette vil også gi rom for at utbyggere kan gjøre om på eksisterende byggningsmasse. De kan kjøpe opp og gjøre om. Litt som man frykter på Nedre Grefsen. Dog ikke fullt så ille. Der snakker man om fra enebolig til blokk, mens hos oss vil det stort sett bli fra lavblokk til høyblokk.

Så en ting er klart. Si NEI til trikk på Tonsenhagen, om du vil bevare et hyggelig nærmiljø.